Dette innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse fredag 26.august 2016. God lesning.
I fremtiden blir arbeidet læring og læring blir arbeidet. Ledere som vil lykkes bør lese mer om pedagogikk og mindre om ledelse.
Det er ikke lett å være norsk arbeidstaker for tiden. Det er ikke bare muskelkraften som utfordres av teknologi, nå skjer det også med hjernekraften. Nylig kunne statsministeren fortelle norske arbeidstakere at ”de som ikke tør å innrømme at de trenger kompetansepåfyll vil få vanskeligheter i arbeidslivet.”
Drivkreftene bak denne utviklingen handler om teknologi og kunnskapsvekst. I boken The Second Machine Age forklarer forskerne Andrew McAfee og Erik Brynjolfsson at vi er inne en ny industriell revolusjon. Robotene kommer snart til å overta veldig mange av jobbene som mennesker gjør i dag. Anslagene for Norge er at en av fire jobber vil bli erstattet av maskiner innen 2035.
Samtidig som maskinene overtar flere oppgaver blir vår egen kunnskap mer omfattende og vanskelig å holde oversikten over. Ifølge SINTEF har 90 prosent av alle dataene vi har i verden blitt skapt de siste to årene. Harvard-forskeren Samuel Arbesman snakker om ”faktaenes halveringstid”. Det tar stadig kortere tid før halvparten av kunnskapen innenfor et fagfelt er utdatert. Vi kan risikere at kunnskapsbasen for en bachelorgrad er utdatert lenge før studielånet er nedbetalt. Derfor råder Arbesman oss til å fortelle studenter at den kunnskapen de får servert har en utløpsdato.
Disse utviklingstrekkene vil prege fremtidens utdanning. Da Ludvigsen-utvalget skulle stake ut kursen for norsk skole de neste 30 årene fremhevet de ”kompetanse i å lære” som et av de viktigste kompetanseområdene. Siden vi ikke vet hvordan fremtidens arbeidsliv ser ut er den viktigste kompetansen å forstå hva du kan og hva du trenger å lære deg når du står overfor nye utfordringer.
Hva så med alle oss som går på jobben hver dag og forsøker å henge med på utviklingen så godt vi kan? Hvordan skal vi tilpasse oss stadig mer avansert teknologi og hurtigere kunnskapsvekst?
Mer etterutdanning og kurs er ofte løsningen på hvordan man skal oppgradere arbeidstakerne. Å utvikle et nytt kurs, eller å hente inn eksterne krefter, er enkelt for HR-avdelingen, og en læringsmetode vi er kjent og vant med. Kurs og etterutdanning har en selvfølgelig plass i fremtidens arbeidsliv, men det er langtfra nok. De fleste studier viser at bare 5-20 prosent av det man lærer på kurs finner veien tilbake til arbeidsplassen. Samtidig er mange av kursene som tilbys basert på gammeldags pedagogikk der passive deltakere gjesper seg gjennom foreleserens mer eller mindre pedagogiske powerpoint-bilder.
Virksomheter som vil henge med på utviklingen må i større grad klare å utvikle arbeidsplassen som en læringsarena. Undersøkelser viser at når man spør medarbeidere hvor de lærer mest er det gjennom kunnskapsdeling med kolleger, egne søk på nettet, samtaler og deltakelse i profesjonelle nettverk. Kurs kommer helt nederst på rangstigen. Bare rundt 10 prosent av læringen i arbeidslivet kommer fra kursvirksomhet. Det som kjennetegner de nye formene for læring som vokser frem på arbeidsplassen er at de uformelle, selvstyrte og knyttet til det daglige arbeidet. Ny teknologi har gitt den uformelle læringen enda bedre rammebetingelser enn før. Vi regner med at rundt 70 prosent av læringen er knyttet til disse uformelle og erfaringsbaserte prosessene.
Det økte fokuset på utvikling og læring i arbeidslivet gjør at modeller fra pedagogikken hentes inn i stadig nye sammenhenger. Et godt eksempel er kollegaveiledning, som egentlig stammer fra lærerutdanningen. Denne metoden brukes nå i økende grad i helsevesenet og sprer seg videre til andre profesjoner. Det å hjelpe hverandre på jobb er ikke noe nytt, men det å sett av tid og strukturere prosessen er viktig for å lykkes med en slik læringsarena. Denne metoden kan være et godt alternativ til dyre konsulenter og coachingvirksomhet.
I boken Modern Workplace Learning anbefaler Jane Hart at vi erstatter begrepet kunnskapsarbeidere med læringsarbeidere. Vi går mot en fremtid der arbeidet blir læring og læring blir arbeidet. Kurs har fortsatt en rolle, men enda viktigere er det å styrke de naturlige læringsarenaene som allerede finnes på arbeidsplassen. Ledere som ønsker å utvikle sine ansatte, bør derfor vurdere å lese flere bøker om pedagogikk og færre bøker om ledelse. Og HR-avdelingene bør omfavne aktiv og systematisk læring i arbeidssituasjonen. Flere kurs er feil kurs.