På jobben er det lederne som bestemmer mye, men når det kommer til kompetanseutvikling så må du ofte ta regien selv. Hvorfor er det sånn?
I mange organisasjoner er kompetanseutvikling styrt nedenfra og opp. Det vil si at den ansatte må initiativ til egenutvikling, og ofte er det i form av et kurs som medarbeideren ønsker. Så handler avgjørelsen om hvor mye kurset koster og så blir det ja eller nei. Kanskje uten den store diskusjonen om hvorvidt denne kunnskapen er kritisk for organisasjonen, eller om den er i tråd med organisasjonens mål og strategier.
Tanken om at du må være indre motivert for å lære deg noe nytt er god, men er det derfor mange medarbeidere er overlatt til seg selv å finne ut hvordan de vil utvikle seg? Eller handler det om at lederne ikke har noe plan for organisasjonens fremtidige kompetanse?
Skal du lykkes med din egen kompetanseutvikling så bør du unngå å være alene om den.
Som medarbeider bør du lage deg en plan. Den må du jobbe kontinuerlig med og se den i forhold organisasjonens mål og strategi. Planen bør du presenterer for leder, sånn at dere sammen kan diskutere dine ambisjoner sett opp mot organisasjonens mål. Da blir din kompetanseutvikling strategisk og lederen din kan se hvilken verdi det vil skape. Ikke se deg blind på hvilket kurs du vil da, men tenk hva du vil oppnå og innenfor hvilket område du vil utvikle deg. Når du har det på plass, så er verktøykassen for å lære den kunnskapen mye større en å ta et kurs.
Lykke til!
Arbeidslivspedagogene 