Læring+teknologi=sant

Organisasjoner som vil ha medarbeidere som utvikler seg må forstå samspillet mellom læring og teknologi. 

Lønn er ikke hovedgrunnen til at ansatte slutter i jobben sin, de fleste slutter fordi de mangler faglig utvikling. Det hjelper lite å gå på kurs når du ikke får brukt det du har lært når du er tilbake på jobben, og du har akkurat de samme arbeidsoppgavene.

I et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn blir kravet til å tilegne seg ny kunnskap større, og utviklingen løper fra oss om ikke du selv er en aktør.  Derfor må organisasjoner bli bedre til å forstå hvordan læring foregår, og hvordan kan teknologien hjelpe oss i disse prosessene. Læring skjer i økende grad sammen med teknologi, enten i form av video, podcaster, e-læring eller igjennom digitale nettverk. På samme måte som mange tvilte på at vi kom til å se film på mobiltelefonen (og hva skjedde?) så tviler mange på at  teknologi kan gjøre så mye fra eller til når det kommer til læring på arbeidsplassen.

Mange bedrifter tviholder på tradisjonelle klasseromskurs fordi man kanskje ikke vet hva man ellers skal gjøre. Det beste med kurs er at mennesker møtes og det må vi ikke slutte med. Spørsmålet er om vi bruker denne tiden riktig når vi møtes? Er det riktig at en person skal snakke, når vi vet hva vi er i stand til huske i ettertid? Hermann Ebbinghaus var en tysk psykolog, som på slutten 1800 var opptatt av hukommelse. Hans forgetting curve er fremdeles aktuell:

ebbinghausforgets

Vi husker bare 60 prosent av det vi har fått presentert 20 minutter etter undervisningen er ferdig og etter 6 dager er dette redusert til 25 prosent. Ved å digitalisere kunnskaper eller gjøre kunnskapen tilgjengelig med video, lyd eller tekst, vil man kunne motvirke denne effekten fordi medarbeideren kan oppsøke kunnskapen når behovet er der. Teknologi alene er ikke løsningen, kunnskaper om hvordan man lærer må også til.

Med denne innsikten er det lettere å forstå hvorfor moderne pedagogikk beveger seg i retning av mer deltakelsesbaserte læringsformer. Metoder som blended learning og flipped classroom handler om å kombinere tradisjonell undervisning med innovativ bruk at teknologi for å øke læringsutbyttet. Et populært eksempel er Kahn Academy som tilbyr flipped classroom. Da forbereder studentene seg hjemme ved å se på videoforelesninger og når man møtes er det oppgaveløsning og gruppearbeid som man gjør i fellesskap. BI er en av mange utdanningsinstitusjoner som eksperimenterer med denne læringsformen. En studie gjort av BI viste at de som fulgte et kursopplegg med flipped classroom gjorde det 9 prosent bedre på eksamen enn de som ikke hadde det.

Den utdanningsrevolusjonen som skjer på mange universiteter og høyskoler bør også få konsekvenser for læring på jobben. Neste gang du drar på kurs bør du etterspørre mer deltakelsesbaserte læringsformer, ellers kommer du til å glemme det meste av det du lærte dagen etter.

Publisert av Lene Eikeland

Arbeidslivspedagogene er en blogg som drives av Lene Eikeland. Jeg har en mastergrad i pedagogikk, innen kunnskap, utdanning og læring i arbeidslivet. På denne bloggen tar jeg opp faglige problemstillinger som interesserer meg og som er relevante for dagens arbeidsliv.