Endelig har vi fått en god norsk innføringsbok om kunnskapsutvikling, og kunnskapsledelse i organisasjoner.
En god nyhet for alle som er interessert i kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse er boken «Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i organisasjoner» av professor Kjell-Åge Gottvassli. Gottvassli gir en lettfattelig og oversiktlig innføring i det som kan fortone seg som et uoversiktlig forskningsfelt. Boken gir også en rekke gode tips til hvordan man bør gå frem dersom man skal motivere kunnskapsarbeidere, og det er en styrke er at flere av kapitlene er illustrert med case-studier fra norske bedrifter.
Et av hovedpoengene i boken til Gottvassli er at synet på hva kunnskap er, har store føringer for hvordan vi jobber og organiserer oss. Et utbredt syn på kunnskap er det såkalte strukturperspektivet der kunnskapen er noe vi enkelt kan identifisere og beskrive. Å spre kunnskap i en organisasjon blir da først og fremst et spørsmål om gode IKT-løsninger som bidrar til at alle får tilgang til denne kunnskapen. Gottvassli påpeker at dette synet ofte leder til litt lettvinte løsninger den kunnskapsorganisering og kunnskapsledelse først og fremst blir et spørsmål om smarte IKT-løsninger. Dette perspektivet undervurderer at kunnskap er sosialt konstruert og at organisasjoner ofte besitter store mengder taus kunnskap.
På den andre siden har man det sosiokulturelle perspektivet på kunnskap som vektlegger at kunnskap er bundet til sosiale situasjoner, og oppstår når folk arbeider sammen. Her er man også opptatt av at mye kunnskap kan være taus. For å få frem denne kunnskapen må en legge til rette for samarbeide og aktivitet. Et slikt syn på kunnskap legger mer vekt på tverrfaglig teamarbeid, og på å finne gode areaner for deling og utveksling av kunnskap.
Gottvassli understreker at ingen av perspektivene gir en fasit for hvilken type lederstrategi en bør satse på. Begge perspektivene har svakheter og styrker. Noen ganger deles kunnskapen best gjennom faste strukturer og formalisert opplæring, mens andre ganger er det behov for å utvikle praksisfelleskap som går på tvers. Uansett viser boken hvor krevende og komplekst det er å lede kunnskapsorganisasjoner, og jeg anbefaler alle som er interessert i temaet om å ta en kikk på den.
Arbeidslivspedagogene 