Læring på jobb

Å lære av kolleger kan være mye mer effektivt enn å dra på kurs. 

Tradisjonelt har tanken vært at læring er noe som foregår utenfor arbeidsplassen. Tidligere tenkte man at læring var noe du gjorde før du kom i arbeid, men slik er det ikke lenger. Arbeidsplassen som læringsarena er et relativt nytt fenomen. For å skape gode læringsarenaer er det viktig at man vet hvordan læring skjer. Læring foregår kontinuerlig i relasjoner mellom kolleger. Men hvordan kan arbeidsgivere legge til rette for at læring skjer på arbeidsplassen?

De læringsmulighetene på arbeidsplassen vi først tenker på, er deltakelse på kurs, møter og etterutdanning. De læringsarenaene som ikke alltid får like mye oppmerksomhet, er de uformelle læringsfellesskapene, der den «tause kunnskapen» er. Den tause kunnskapen er vanskelig å sette ord på, og finnes ikke i verbal form. Den finnes hovedsaklig i ansattes ferdigheter eller i hukommelsen, og omtales ofte som den erfaringsbaserte kunnskapen. Det er fult mulig å gjøre denne kunnskapen eksplisitt, men om det vil kreve mye ressurser og det er ikke sikkert det har noe hensikt. Så hvordan bør man få tak i den tause kunnskapen?  Kurs og etterutdanning er viktig, men ønsker du å fange opp og utnytte den tause kunnskapen som finnes på arbeidsplassen, må du vite noe om hvordan læring best foregår.

Linda Lai skriver om den tause kunnskapen, i sin bok: «Strategisk kompetanseledelse«.  Taus kunnskap deles og spres først og fremst gjennom muligheten til å jobbe tett sammen med den som har den tause kunnskapen. Det vil si at man må observere og imitere andres arbeid. Det er viktig at den som har den tause kompetansen, gir tilbakemeldinger og veileder. En kirurg kan ikke bare lese seg til å operere, de må utføre det i praksis. Når du skal lære å kjøre bil, må du også ha praksis. Så er det ikke på tide å ta denne tenkningen med teori og praksis, i større grad inn i flere fagområder?